Utedass inne - billig og greit !

Da jeg i 1986 bygget om gårdshuset på det lille småbruket i Tvedestrand som jeg bor i til en mer moderne helårsbolig, var det nødvendig å få godkjent løsninger for både toalett og gråvann. Noen form for kloakkledning var ikke på tale, nærmeste offentlige kloakk var mange kilometer unna. Utedass hadde jeg, i en forfallen låve, og av mange grunner ønsket jeg ikke en løsning hvor jeg måtte gå ut for å gå på dass.

Tekst: Stein Jarving
jarving@online.no

Gråvannet gikk det greit å få godkjent en løsning for, med en tokammer septiktank og et infiltrasjons system gravd ned i hagen. Ettersom jeg har en egen kompostløsning for te- og kaffegrut, har det på 20 år ikke vært nødvendig å tømme septiktanken, så den løsningen har fungert bra.
For en løsning som kunne gi meg en kompostdass inne gjennomgikk jeg en lang rekke tilbud fra forskjellige leverandører, fra Clivus til Snurredass og Multoa. Felles for dem alle var at prisene var alt for høye, og for noen var dessuten kapasiteten svært begrenset. Jeg sjekket også ut noen typer som var i bruk, og fant både tvilsomme tekniske løsninger og mye dårlig lukt. Med flere års erfaring med kompostering ble jeg snart klar over at dette kunne jeg trolig greie mye bedre selv. Og helst uten å bygge i glassfiber.

Essensielt for kompostering er at du har en kontroll over fuktighet, varme og utlufting, slik at massen ikke blir for våt, ikke for kald og ikke for kompakt. Den beste tekniske løsningen jeg hadde sett var Clivus-modellen, men den jeg fant til salgs kostet opp imot 30.000,- kroner. Etter litt undersøkelser kom jeg imidlertid over en prosjektrapport fra Frejagruppen i København, som i 1977-78 hadde gitt ut en byggebeskrivelse for det de kalte Freja's selvbygger-mult på Folkets Økotek (ISBN 87.7344.003.5). Her viste de i detalj hvordan en komposteringsdass kunne bygges. Dette var utgangspunktet mitt. (Se tegning.)

Et forhold som kan være en ulempe for noen, er at selve komposteringskammeret trenger en høyde på to meter. Siden jeg selv var i planleggingsfasen for utbygging løste jeg dette ved å bygge kammeret inn som en del av kjelleren, med et dorom av vanlig størrelse oppe i første. En annen mulighet er å bygge dassen som et lite tilbygg.
Selve kammeret i min versjon er 120 x 180 cm, med 200 cm takhøyde, og er murt opp av lettbetong, integrert som en del av kjellermuren. I ene enden er det en luke av tre, ned mot en halvmeter høy kant av lettbetong. I luken er det et regulerbart luftinntak. Inne i kammeret monterte jeg, på støtter av impregnert tre som var skrudd fast med bolter, brune forskalingsplater i en vinkel på om lag 25 grader, fra bakkant til ca 2/3 frem mot luka. Jeg satte også opp en plate på høykant foran luka, ca. 40 cm inne. Denne går i et spor, slik at den kan tas vekk. For sikkerhets skyld la jeg også et drensrør inn i nederkant under luka, ca 5 cm. opp fra bunnen, i tilfelle det skulle bli for mye fuktighet. Den er tilkoblet avløp med vannlås.

Deretter dekket jeg hele bunnen, fra litt over bakkant av bunnplatene og helt frem til luka, først med 20 mm. isopor og deretter med kyllingnetting. Oppå denne festet jeg en 250 W termostatregulert varmekabel, for jeg ønsket å beholde en middeltemperatur på ca 25 grader i massen. Så dekket jeg det hele med ca 2-3 cm cementmørtel som jeg pusset glatt. Jeg pusset også veggene i kammeret. Når pussen hadde herdet malte jeg til slutt hele kammeret med en rimelig tokomponent gulvmaling, i to strøk.
Det siste jeg gjorde var å bore fire 2-toms hull i den vertikale støtteplaten. Fra disse strakk jeg fire 2-toms svarte plast drensrør som jeg la på bunnplaten. Disse dekket jeg med litt god jord, litt torv, litt torvstrø og litt velomdannet kompost. Dermed var den nedre delen av dassen klar til bruk.

Den øvre delen var enklere. Et rør i et 10 cm hull, en halvmeter ned i bunnkammeret, gikk opp til en avtrekksvifte, og videre opp til over husmønet. To store plastdunker med bunnen skåret ut leder fra sitteplassen og ned i kammeret. Den ene dunken er festet i et hull i gulvet, den andre til en løs plate over en kasse hvor hullene og røret er bygget inn. De to dunkene passer tett i hverandre. På veggen er det tre brytere, en for lys, en for viften og en for regulering av varmekabelen.
Dassen har nå vært i bruk i femten år, uten noen form for problemer. Med tre personer som bruker den daglig, pluss en 5-6 uker i året, hvor vi på det meste har en 6-8 gjester, må den tømmes annet hvert år. Viften står på bare om dagen, og med normalt stell er det lite lukt selv uten viften. Med mye gjester blir det imidlertid en del urinlukt om viften ikke står på kontinuerlig (selv prøver vi å unngå å pisse i den - det blir fuktig nok uten). Stellet består i å ha på litt kalk, kompost og/eller bark ca. en gang i måneden, og å flate ut toppen av haugen med en rake el.l. Og, hvis det er mye gjester om sommeren, ha i litt ekstra jord eller bark daglig. Noe problem med fluer har vi ikke hatt, muligens på grunn av avtrekksviften.

Det hadde også vært mulig å benytte dette anlegget til kompostering av kjøkkenavfall, men personlig vil jeg ikke benytte menneskeavføring som gjødsel til matplanter, kun til blomster og prydbusker. Derfor komposterer vi matavfallet for seg selv. Ei heller har vi te- og kaffegrut i dassen, for at massen ikke skal bli for sur. En god kompostering bør ha en pH på mellom 5.5-7 etter min mening.
Tømmingen gjøres ved at jeg tar på meg munnbind og hansker, triller en trillebår inn i kjellergangen og fjerner luken, samt skilleveggen inni. Med unntak av den siste ukens etterladenskaper er massen tørr, delvis omdannet og relativt luktfri. Det eneste problemet er papiret fra de seneste 4-5 månedene, som ikke er omdannet. Tømmingen gjør jeg med spade, og vanligvis blir det en 12-15 trillebårlass. Dette har jeg over i en utendørs kompostkasse, hvor jeg blander massen med litt jord og fukter den. Året etter er dette fin, svart blomsterjord. Før jeg lukker luken legger jeg inn litt kompost, matjord og bark i bunnen. Jeg lar også ca. den siste ukens etterladenskaper være igjen.
Kostnadene for denne dassen har jeg ikke klart dokumentert, men så vidt jeg husker kostet varmekabelen og viften ca. et par tusen. Totalt kan det nok dreie seg om kanskje 5.000 kroner og et par ukers arbeid, forutsatt at man gjør alt selv. Hvis kjelleren er oppvarmet, så er det mulig at varmekabelen er unødvendig - jeg monterte den for å være helt sikker. Med et større diameter enn 10 cm på avtrekksrøret er det også mulig at viften er unødvendig - vår vifte er også avtrekk for en del av badet, der vaskemaskinen står, så viften har flere funksjoner.
Patenten kan anbefales på det varmeste - vedlagte skisse er hentet fra boken til Freya og viser det meste.