Bein og horn

Helt siden begynnelsen av eldre steinalder har mennesker benyttet seg av bein og horn til redskaper og andre gjenstander.

Tekst av Jurgen Wegter

At det er hardere enn tre ble fort oppdaget og utnyttet. Til visse redskaper egnet det seg bedre pga. dens harde og seige egenskaper. For eksempel var synåler og syl vanskelig å fremstille av stein og de samme redskapene laget i tre vil ikke være særlig holdbare. Det samme gjelder for andre gjenstander som f. eks harpunspisser, fiskekroker og kammer.
At disse organiske materialer ikke er så holdbare som stein sier seg selv og betegnelsen stein-alderen er altså basert på de gjenstander som har tålt tidens tann og blitt funnet.
Bein og horn er brukt helt til våre dager, men masseproduksjon og plastpopulariteten har medført at disse naturlige materialer har kommet i bakgrunnen i dagens konsumsamfunn.

Hva kan man lage?
Etter slaktingen av et dyr sitter du igjen med en del skjellett rester som du enten kan betegne som slakteavfall eller råmateriale, alt avhengig av hvordan du ser på det. Mye av beinmaterialet kan brukes til å lage gjenstander som:
o skaft til redskaper
o kam
o smørkniv
o skjeer
o terninger/spillebrikker
o fløyter og andre musikkinstrumenter
o knapper
o bokser og esker
o spenner
o smykker/amuletter
o perler
o fiskekroker
o harpunspisser
o pilspisser
o epleborr, til å fjerne kjernehuset
o handtak til børster
o spinnehjul
o nåler
o nålehus
o syl

Egenskaper
Skjellettenes lange bein er bygget opp av avlange deler slik at kreftene blir godt fordelt. Den har sin styrke altså i lengden. I bredden er styrken cirka 3 ganger mindre, men fremdeles ganske mye. For horn (gevir) gjelder omtrent det samme, men er litt sterkere enn bein. Den største forskjellen mellom bein og horn er dens seighet. I bredden (tverretning) er horn 2 ganger så seig som bein, og i lengden hele 3 ganger. Gevir må tåle veldig mye når vi forestiller oss to bukker i slåsskamp. At disse egenskaper har blitt utnyttet i fremstillingen av gjenstander er derfor ikke så rart.

Tilgang til materialet
Bein og horn får du etter slakting av dyr enten hjemme, hos andre, på slakteriet eller man finner dem i ute i naturen. Skjellettdeler fra dyr som: sau, kyr, hest, gris, geit, hjort, elg, reinsdyr, hare, sel, hval, fisk og fugl har vært brukt til å lage gjenstander av. Det er fantasien og dine ønsker som setter grenser for hva man bruker og hva man lager ut av det.

Valg av materialet
Når man så bestemmer seg for å lage noe ut av bein/horn leter man først etter et stykke som har de riktige dimensjoner. Pass på styrkeforholdet mellom bredden og lengden (se avsnittet om egenskaper). Husk å vurdere hvilket materiale som vil passe best til formålet.
Det er først å fremst de lange beina som for eksempel legg- og lårbein, skulderblad, ribbein, underkjeve, toppen av hodeskallen og geviret/horn som brukes. Det er disse som gir mest masse til å jobbe med.

Redskaper til bein-/hornarbeid
Baufil. Til å gjøre grovere sagverk.
Løvsag. For finere arbeid, sage ut former.
Filer, rasp. Forskjellige typer: rund, halvrund, flat, trekant osv. Rasp til grovarbeid, og fil til det litt finere arbeidet.
Nøkkelfiler. For å nå vanskelige plasser f. eks. små hull og hjørner i utskjæringer.
Kniver. Til alt mulig: kapping, skraping, finpussing, ornamentering etc.
Skyvelære. Til oppmåling av innvendig og utvendig diameter og tykkelse.
Skrustikke og skrutvinger. For å sette fast materialet mens du jobber.
Sandpapir. Finpussing.
Hvilke redskaper man bruker til hva, er nok en personlig sak og ovenforstående er ment å være en retningslinje. Har du tenkt å bruke elektrisk verktøy vil jeg ønske deg lykke til i stanken! Den høye hastigheten de fleste elektriske verktøy fungerer på, vil nemlig sørge for en viss forbrenning av beinmaterialet. Og denne lukten er ikke særlig behagelig!

Første bearbeiding
Etter slaktingen renser man de beina man har tenkt å bruke. Gjør dette så fort som mulig for å unngå ubehagelige lukter under bearbeidingen. Samtidig forminsker man sjansen til misfarging pga. blodet som trekker inn i massen.
Man fjerner leddene og renser beinet inn- og utvendig. Margen kan brukes til mat eller (etter rensing) til f. eks. lærfett og lys (varmes opp og siles). Kokes margen ut av bein f. eks. i suppe, mister beinet noe av sin styrke. Det beste ville være å bruke ukokte bein. Fordelen derimot med koking er at beinet blir hvitere i fargen og det meste av fettet forsvinner. I tillegg vil man da også unngå uønsket lukt senere. Vil man fjerne mest mulig fett burde det kokes med litt såpe. Bein kan være farget av blod og for å fjerne dette må det kokes og/eller blekes i solen i en lang stund. En annen måte å gjøre beinet rent, er å legge det i en maurtue en stund. Da blir både du og tusenvis av andre vesener fornøyde. Du kan også legge det i sjøen eller elven en periode. Beinet skal nå tørkes f. eks. i solen, men pass på å ikke utsette det for for store temperaturforskjeller eller hurtig tørking. Da vil det nemlig dannes sprekker. Nå har du ferdig råmateriale. Bein som du finner ute og som har ligget en stund i vind og vær er ofte klar til "bruk". Noen bein, visse bein fra legget til f. eks. sau, er nesten ferdige nålehus når du sager leddene av. Disse kan også brukes som skaft til redskaper.
Horn trenger ikke den samme behandlingen som bein. Finner du dem f. eks på fjellet og de har ligget der en stund er det bare å sette i gang. Gevir fra slakt, avhengig av hvilken tid, har kanskje pels på seg. Dette er et tegn på at geviret ikke er ferdig utviklet. Disse er derfor ofte porøse og inneholder en del blod. Slikt material kan ikke brukes til så veldig mye. Blodet i materialet kan delvis fjernes med koking og bleking (se avsnitt om bein).
De beste gevirer er de som har falt av naturlig. De er ferdig vokst, ganske massive og pelsen på dem er borte.

Det grove arbeidet
Skal du sage ut en form, f. eks. en skje, er det lettest å først lage en tegning. Denne klipper man ut og legger som mal på det emnet man har tenkt å bruke. Nå kan du lage omriss som vil gjøre det lettere å sage ut gjenstanden.
Det er viktig å sette beinstykket godt fast slik at sagingen går jevnt og glatt. En skrustikke med ru overflate på kjeftene har bedre grep enn glatte. Det kan være vrient å sette fast beinet og man må derfor improvisere med selvlagede hjelpemidler. Dette kan være små biter med tre som har en hul side. Disse festes mellom emnet og skrustikken. Det er ofte en fordel å la en bit med bein være igjen på en side som man sager bort senere. Denne biten vil gjøre det lettere å sette gjenstanden fast i skrustikken når du skal file/raspe eller finpusse på den.
Å sage i bein er lettest med en baufil. Denne bruker du når du sager av leddene og ellers til den grove utformingen. Løvsagen er ypperlig til å sage former. Det finnes forskjellige typer blad til løvsagen og den desidert beste typen er metallsagblad med fine tenner. Sag forsiktig, men bestemt. La bladet kjøle ned av og til, dette vil forlenge alderen. Prøv deg fram med de forskjellige grader av grovhet, men ikke velg den fineste.
Avhengig av hvor mye material som skal fjernes etter sagingen velge du den rette type fil/rasp. Disse vil raskt fjerne material, så pass på ikke å ta bort for mye. Nøkkelfilene bruker du til å fjerne material i hule rom, små hjørner og lignende.
Når du skal lage hull, f. eks. i spenner, borrer du først et lite hull. Løvsagbladet løsnes på en side og stikkes gjennom hullet. Fest bladet på buen, sett emnet fast i skrustikken og sag videre.

Det finere arbeidet
Etter saging, rasping og filing begynner du med finpussingen. For å få bort fil-/sag sporene bruker du enten en finere fil, sandpapir eller skarp kniv til å skrape overflaten glatt. Bruker du forskjellige typer grovhet av sandpapir er det mulig å oppnå en meget glatt og glansende overflate. Dette vil ligne på plast, men personlig velger jeg alltid å la noen ujevnheter være igjen. Og selveste "poleringen" utfører jeg med beinstøvet fra filingen og et glatt stykke bein som jeg stryker over gjenstanden. Dette gir en mer naturlig glans.
For å gi gjenstanden en gjennomskinnelig glans kan du legge det i olje, f. eks. lin- eller oliven olje, en stund.
Beinavfall som du sitter igjen med, for eksempel leddene, er god knask til hunden eller gjødsel til hagen!

Ideer
Bruk bein til: lysestake av leggbein, spill: bruk fotleddene eller virvlene som brikker, bruk hule bein til rytmeinstrument, skulderblad som gravestokk/lukestokk i hagen, reinhorn som hakke, underkjeve av hest til barneslede.