Hvordan lage kompost

Her er en liten veiledning til hvordan du går frem for å lage din egen kompostjord.
1. Kompostbingen: Denne helst være isolert, særlig dersom du også skal kompostere matavfall. Det finnes flere ulike typer på markedet, eller du kan snekre en selv.
2. Lufttilførsel: Det er viktig at alle deler av kompostmassen får god tilførsel av luft. Kald uteluft siver inn i bunnen av kompostbingen, og varm (”brukt”) luft kommer ut gjennom utettheter i topplokket. Legg gjerne litt grov kvist i bunnen av bingen, og pass på å legge på nok strø hvis du komposterer mye matavfall. Som strø kan du bruke torv, sagflis eller hageavfall som kvister og lignende. Dersom du merker at kompostbingen lukter surt eller råttent, er det et tegn på at lufttilgangen er for dårlig.
3. Avfallstilgang: Det er viktig med en jevn avfallstilgang i bingen, særlig om vinteren, for å holde mikroorganismene i aktivitet. Ellers kan du risikere at massen fryser til is i kuldeperioder.
4. Temperatur: Dersom forholdene i komposten er optimale, vil også temperaturen være slik at omdanningen skjer raskest mulig. Som en tommelfingerregel bør aldri temperaturen i bingen være lavere enn 40 grader celsius. 50- 60 grader er ideelt. Bruk et steketermometer til å måle dersom du er i tvil.
5. Komposterbart avfall: Som hovedregel kan alt organisk avfall komposteres, både hageavfall og matavfall. NB! Ikke kjøtt og fisk. Men det er viktig at avfallet deles opp, slik at nedbrytingen skjer raskest mulig.
6. Vending: Vending av komposten er avgjørende for at komposteringen skal bli vellykket. Dette øker luftsirkulasjonen og gir fortgang i prosessen. Dersom du vendet komposten ofte, reduserer du samtidig behovet for strø.
7. Kompostproblemer:
Lukt: Dersom komposten har for liten tilførsel av luft, kan det sporadisk bli noe lukt fra bingen. Jevnlig vending og god tilførsel av strø burde forhindre dette problemet. Det kan også oppstå ammoniakklukt dersom komposten blir tilført store mengder av enkelte bakervarer. Dette avfallet inneholder mye protein som raskt danner ammoniakk under nedbrytingen. Vending og strøing er de beste tiltak også her, og som en nødløsning kan man tilføre sukker eller annet sukkerholdig stoff til komposten.
Kulde: I strenge kuldeperioder kan hele eller deler av kompostmassen fryse til is selv om øvrige forhold er gode. En metode for å hindre at dette skjer, er å isolere godt med snø oppetter bingeveggene, eller ved snømangel bruke en skumgummimadrass eller vintermatte. Sørg alltid for at lufttilgangen i bunnen i hindres. Dersom mye av massen har frosset, har det ingen hensikt å tilføre mer. Et annet tiltak mot kulde, er å sørge for at bingen er mer enn halvfull før kulden setter inn. En nødløsning kan også være å tilsette spesielt energirikt avfall, for eksempel matolje, før kulden setter inn. Ellers bør kompostbingen plasseres på et lunt sted med mye sol.
Insekter: Optimale forhold i bingen gir lite insekter. Spesielt er det viktig å sørge for høy nok temperatur, dersom fluene skal holde seg unna.
Rotter og mus: Ved vedvarende vond lukt i komposten, kan bingen bli hjemsøkt av rotter og mus. En måte å hindre at de kommer seg inn på, er å legge finmasket metallnetting i bunn av bingen.
8. Ferdig kompost: Dersom ferdig kompost kan nyttes til hageformål, må den ettermodnes. Dette innebærer at den tas ut av bingen og legges i en mindre, åpen binge eller haug. Massen bør vendes hver uke i 1-2 måneder. For å avgjøre om komposten er klar til bruk, tar man en spiretest. Dette gjøres ved å legge noe kompost i en skål og tilsåes med karse- eller salatfrø. Dersom kun få av frøene spirer er komposten umoden. Det kan også være lurt å sikte komposten før bruk. I en varmkompostbinge med optimale dannes ferdig kompostert jord etter 5-6 måneder, i en tradisjonell åpen haug etter cirka 3 år, og i en åpen, uisolert binge etter cirka 2 år.